Sitater av Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson

Norsk forfatter, poet, Nobelprisvinner (1903) og politiker

Levde fra: 1832 - 1910

Kategori: Politikk | Forfattere (Moderne) | Poeter (Moderne) Land: FlagNorge

Født: 8 desember 1832 Døde: 26 april 1910

Sitater 21 inntil 40 av 43.

  • Går d’ikke fykende,
    går d’ikke rykende,
    tre mann oppe på ett par ski.
    Kilde: Arnljot Gelline (1870) p. 9, Første sang
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Han var gift; men jeg tror ikke han riktig visste med hvem.
    Kilde: Geografi og kjærlighet (1885) III, i. p.131
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Hans hjerte var nær ved å briste,
    men det var der ingen som visste.
    Kilde: Digte og sange (1870) Dulgt kjærlighet
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Havet stunder jeg mot, ja havet,
    hvor fjernt det ruller i ro og høyhet.
    Kilde: Arnljot Gelline (1917) Femte sang
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Husk at all skjønnhet på jord bor i de evige ord: Jeg elsker deg.
    Kilde: Dikt og sanger (1940) Just som jeg favnet ditt liv
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Hvem spekulerer ikke i sine venner? Hvem gjør opp sin konto uten dem?
    Kilde: Redaktøren (1875) II, 3, Evje
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg.
    Kilde: Maria Stuart i Skotland (1863) IV, 7, Taylor
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • I politikken må sannheten vente til noen får bruk for den.
    Kilde: Paul Lange og Tora Parsberg
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Ja, de ingeniører! Især de yngre! De er verdens utøy!
    Kilde: Det ny system (1879) III, 3, Tante Ole
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Jeg er så glad i grunnen
    og visste det ei før;
    det er som jeg har funnen
    en venn, der var forsvunnen,
    mitt prektige humør.
    Kilde: Digte og sange (1870) Det gode humør. For den fullstendige teksten se: dikt.org
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Jeg har intet imot kvinneemansipasjonen. La henne som kan det, bli prest, - og han stelle barna!
    Kilde: Geografi og kjærlighet (1885) II, 6
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Kan en bli for gammel til å tale om kjærlighet?
    Kilde: Det ny system II, 1, Fru Riis
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Lykken er ofte så kort.
    Kilde: Leonarda (1879) IV, 2, Oldemore
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Man taler om ungdommen som den lykkeligste tid. Jeg vil pinedød ikke ha den opp igjen - all denne sanselige galskap, dumhet, forfengelighet, alt det sudder.
    Kilde: Geografi og kjærlighet (1885) II, 2
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Og hva oss mannfolk angår, så - har jo også vi våre feil; men vi er i grunnen ganske morsomme.
    Kilde: En hanske (1883) IIII, 2, 3, Riis
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Oppdragelsen er et talent som meget få har.
    Kilde: Støv (1882) IV
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Solen dreper mikrobene, legemets og sjelens; solen gjør sterk og oppfinnsom, solen er selskap, solen gir tro!
    Kilde: Over ævne II I, 3, Bratt
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Sterkere er den kjærlighet som vekker av lengsel enn den som holder våken av minner.
    Kilde: Sigurd Slembe (1862)
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Tall kan aldri bli morsomme, min pike, når de ikke vedrører ens egen formue. Men det vet Gud at de ofte ikke er morsomme da heller.
    Kilde: Det ny system (1879) III, 3, Tante Ole
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
  • Tross alt det fine i fremmed duft,
    helt ren alene er hjemmets luft.
    Kilde: Digte og sange (1870) Mit følge. For den fullstendige teksten se: dikt.org
    Bjørnstjerne Bjørnson
    - +
     0
Alle Bjørnstjerne Bjørnson kjente sitater og ordtak du alltid finner på Aforismen.no (side 2)

Om Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910) var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Hans produksjon er meget omfattende med bondefortellinger, skuespill, poesi, romaner, artikler, taler og en enorm mengde brev. Som dikter og samfunnsaktør agerte Bjørnson både i nasjonal og nordisk ånd.

Stortinget bevilget ham kunstnerlønn i 1863. I 1903 ble han som første norske dikter tildelt Nobelprisen i litteratur. Han er også kjent som Riksmålsforbundets grunnlegger. Sammen med Henrik Ibsen, Jonas Lie og Alexander Kielland, ble Bjørnson i mellom- og etterkrigstiden markedsført av Gyldendal forlag som en av de fire store norske dikterne.

Kilde Wikipedia